Søvnlidelser

Foto: Colorbox

Eldre og insomni

Personer med dårlig søvnkvalitet og som er over 55 år, har i studier fått påvist en lavere produksjon av melatonin enn friske eldre. Det kan dermed finnes en kobling mellom lav melatoninproduksjon og dårlig søvnkvalitet²

Utredning

Hvordan stilles diagnosen insomni?

Diagnosen stilles basert på symptomene som tidligere beskrevet, det vil si på pasientens subjektive plager.

Det kan enten være problemer med innsovningen, mange oppvåkninger om natten, for tidlig oppvåkning om morgenen eller dårlig søvnkvalitet, eller en kombinasjon av disse symptomene.

Det er et krav for å få diagnosen insomni at søvnvanskene gir nedsatt funksjon på dagtid, enten i form av økt søvnighet/tretthet, humørsvingninger, redusert yte- eller konsentrasjonsevne, svekket kognitiv eller sosial fungering, økt ulykkesrisiko, fysisk ubehag, eller økt bekymring omkring søvnen.
Det foreligger ikke bestemte kriterier for hvor lenge våkenperiodene om natten må være for at det skal kalles et søvnproblem. Innen forskning på insomni opererer man imidlertid ofte med slike grenser, hvor normal søvn defineres som en innsovningstid på 30 minutter eller kortere, oppvåkninger om natten på til sammen 30 minutter eller kortere, og 30 minutter eller kortere fra reelt til ønsket oppvåkningstidspunkt.

Det er ikke nødvendig med objektiv søvnregistrering for å kunne stille diagnosen. Ved søvnregistreringer finner man ofte mer søvn enn det pasienten selv rapporterer.

Ref http://www.helse-bergen.no/pasient/diagnoseogsykdommer/Sider/insomni.aspx

Polysomnografi

Polygrafisk registrering av søvnen gir informasjon både om kvantitet og kvalitet. Polysomnografi gir informasjon om mengden av de ulike søvnstadier, og disse representerer ulik kvalitet eller intensitet av søvnen.

I sin enkleste form består polysomnografi av registrering av elektroencefalogram (EEG), øyebevegelser og muskeltonus. Kun én EEG-avledning benyttes i rutinepolysomnografi (C4/A1 eller C3/A2). Øyebevegelser og muskeltonus registreres for å skåre REM-søvn (Rechtschaffen & Kales, 1968).

Der det er spørsmål om søvnsykdommer, registreres også respirasjonsbevegelser, oksygenopptak, hjerteaktivitet (EKG) og muskelaktivitet i leggene (klinisk polysomnografi)

«Multiple Sleep Latency Test» (MSLT)

Ved spørsmål om sykelig søvnighet, for eksempel ved mistanke om narkolepsi, utføres såkalt «Multiple Sleep Latency Test» (MSLT) på dagtid (Carskadon, 1986). Evnen til innsovning, målt som tid det tar før innsovning, registreres med polysomnografi med 2 timers mellomrom i inntil 20 minutter 3–5 ganger (avsluttes etter tre ganger hvis pasienten overhodet ikke sovner). Kriteriet for øket søvnighet er en gjennomsnittlig søvnlatens under 8 minutter. Tilleggskriterium for narkolepsi er minst to «Sleep onset REM periods» (SOREMP; dvs. under 20 minutter fra søvn inntrer, til første periode med REM-søvn)

«Maintenance of Wakefulness Test» (MWT)

«Maintenance of Wakefulness Test» (MWT) utføres på samme måte som MSLT, men man ber pasienten om å holde seg våken (Doghramji et al., 1997).

Ref: Ursin R: Søvn – en oversikt. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 2007 Vol 44, nr 4, s372-377

Utredning

Insomni er ofte en lidelse som varer livet ut, men symptombildet varierer over tid. Mange pasienter blir langt bedre av adekvat behandling. Men det er dessverre uvanlig at pasienter med alvorlig og kronisk insomni blir ”normalsovere” etter behandling.
Insomni har en rekke negative konsekvenser, både individuelt og samfunnsmessig. Diagnosen er assosiert med økt risiko for å utvikle psykiske lidelser, og da spesielt depresjoner. Norsk forskning dokumenterer også at insomni er en sterk risikofaktor for økt sykefravær og uføretrygd.

Tips og råd

Positivt for søvn:

– Soverommet bør være mørkt, rolig og ha passe sovetemperatur. 18 grader passer de fleste
– Mosjonér regelmessig og hold et nivå som passer deg
– Stå opp til omtrent samme tid hver dag – også i helger. Særlig viktig for dem som er plaget med døgnrytmeforstyrrelser
– Leggerutiner er gunstig og bør følges hver kveld
– Lær deg en avspenningsteknikk og bruk denne hvis du har innsovningsproblemer

Unngå:

– kraftig mosjon de siste timene før sengetid
– å sove på dagtid. Unntak er eventuelt en kortere «powernap» der man sover i 15 minutter for å bygge opp formen igjen i løpet av dagen.
– sterkt lys hvis man står opp om natten
– kaffe, te og cola (coffeinholdige drikker) etter kl. 17.00
– tobakksrøyk
– å være sulten eller innta et tungt måltid ved sengetid
– å ta med deg bekymringer og problemer til sengs. Blir man liggende å gruble, kan det hjelpe å skrive ned stikkord om hva som opptar en, slik at man kan få koblet av og hjernen får «fri» resten av natten.
– alkohol, selv om det kan lette innsovning. Alkohol gir urolig søvn med mange oppvåkninger og dårlig søvnkvalitet.
– å bli liggende i sengen hvis man ikke får sove i løpet av 30 minutter
– å følge med på klokken hvis man våkner om natten
– arbeid på soverommet. Soverommet er til søvn og sex

Du forlater nå Circadin.no

 

Du blir nå linket videre til en annen side som ikke er dekket av denne sidens disclaimer.

Denne siden er beregnet på helsepersonell

 

Vennligst bekreft at du er helsepersonell.
Alternativt kan du besøke www.takeda.no